lørdag 17. oktober 2009

We are the champions

Jeg har akkurat kommet igjen fra å ha vunnet 50-leken! (Den går ut på at vi skal trille en terning også la oss si at vi får 2 så må du finne lappen som står 2 på og svare på det spørsmålet eller gjøre den oppgaven som står der. også visst vi får riktig triller vi terningen på nytt og visst vi får 4 så skal vi se etter spørsmål 6, visst vi får feil må vi gå ned til 1 og prøve å finne det sprøsmålet. Også er det om å gjøre å komme til 50.) Jeg var på gruppe med Eldfrid Marie, Julie og Ingrid H. Hurra vi fant! Det er helt utrolig kjekt å vinne. Jeg som nesten aldri vinner på noe har nå plutselig begynt å vinne. På det siste spørsmålet måte vi synge "We are the champions" så nå har jeg den på hjernen :P jaja, senere skal det visses film i møtesalen og da skal vi få premie! jeg gleder meg. Jeg lurer på hva det!
Ja, også i morgen skal May klippe håret det kommer til å bli kjekt! Og nå sitter jeg bare her og feirer med å spise opp smarties som jeg kjøpte nede i holmen for 5 korner.

fredag 16. oktober 2009

lenge siden sist

Nå er det lenge siden jeg har skrevet på bloggen så nå skal eg bare oppsummere hva som har skjedd siden sist i så kort som eg kan.

Den neste siste dag av september og jeg, Marie, Ingrid Marie og Anette reiser med båt til bergen. båtturen gikk fortere enn jeg hadde trodd. fordi hele nesten veien inn til bergen spilte vi ligrato! og det var kjempe kjekt og Anette er supergod i det og det er svært artig går hun kommer godt i gang:P

Vi ble møtt av Kristne som er utrolig lenge siden sist eg så ho! det var kjekt. Også skilte vi lag med Anette som skulle til besteforeldra. Og vi skulle til Kristne! Vi kom til den drømme familien for de var så hyggelige. Vi fikk god kveldsmat med mykt brød! etter på så vi en film som var blandig mellom Freaky Friday og She's the man. Den var kjekk.

Dagen etter på reiser vi til skolen til Kristne og Anette der møte vi de og gjekk ut på shopping og! Og gjorde det vi jenter kan best nemlig å shoppe! Eg kjøpte blandt annet to par sko! ca. kl ett møte vi Emilie for å gå til lønsj. der vi gikk på den usunde mcdonalds og spiste usund men god mat. før vi gikk videre på shopping. og det gjør vi helt fram til bibelmøte der møte jeg bror min Eirik og etter på kjøpte jeg meg to bra hillsong cder. Før vi måtte vendte en laaaannnngggg tid før vi kunne komme inn. Og det var heilt fantastisk! ubeskrivelig!!! Kjempe kjekt!

Dagen etter på gjorde Ingrid Marie og Marie en prøve på fronter mens jeg leste min nye bok, 1984 som jeg anbefaller veldig! også reiste vi på shopping igjen! og spiste mat på Dolly før jeg og Ingrid Marie skilte lag med Marie og Anette og reise tilbake til sygna med båten^^

mandag 28. september 2009

Hillsong i Bergen!

ÅÅÅÅÅ, jeg gleder meg sånnnnn! På tirsdags kveld reiser jeg, Marie, Anette og Ingrid Marie til bergen. Der vi blir møtt av Kristine som vi skal sove hos. Det blir kjekt å treffe hun igjen. Og så tror eg at vi skal møte Emilie senere:D Å det er så lenge sida jeg har sett hun. Også skal vi finne på noe kjekt:D Det blir kjekt:P Dagen etter skal vi kanskje til skolen til Kristne eller kanskje Emilie og se hvordan det er der^^ Men det spørs om vi får lov, for vi er tros alt fire stykke. Etter det skal vi henge litt rundt i byen og finne på noe tull:P Også blir vi møtt av broren til Ingrid Marie som skal få bilettene til hillsong konserten i Grighallen! Å det kommer til å bli så kjekt. Jeg klarer ikke å følge med i timen! jaja, i historie greier jeg aldri å følge med, men likevel! Det kommer til å bli såå kjekt! kan nesten ikkje vendte! Men jeg prøve å lese til prøve, vi har en veldig vanskelig prøve i mårro. Så jeg må prøve å lese til i mårro! Nå skulle jeg hatt en sånn kontroll som han i clik, som kunne spolle fram tida til då ting skjer og jeg ikke må vendte og lese til den dume prøven!

mandag 21. september 2009

untitled

“God lives with the poor. God is in the slums and cardboard boxes where the poor play "house", where lives are shattered, where
families suffer and die. And God is with us if we are with them.” - Bono

det får meg til å tenke på den sangen: "what if God was one of us?" (one of us) og sangen: "Tears form the Saints" fra Leeland.



gleder seg til høstferien

Nå er det bare to uker igjen til høstferie og gjett om jeg gleder meg! men det kommer til å bli masse stress før den. Bare to uker før høstferien har alle prøvene i de forskjellige fagene samlet seg opp og har tenkt å få oss totalt stresset. Og presse oss på det yterste rett før ferien! I mårra har i prøve i geografi:( i to kapittel. På torsdag har vi prøve i historie også bare noen timer senere er det sos prøve (og nei det er ikke der vi lærer å bli sos) også skal vi ha to timers prøve i matte på fredag. Og neste uke der igjen er det prøve igjen på fredag, OG DET ER SPANSK! og det kommer til å gå så dårlig at det ikke kan beskrive en gang! Og at på til skal vi ha 3000 metern på den siste dagen i måneden og det er på ikke denne onsdagen men neste. Så imellom all lesingen blir det trening:( Så disse den første og litt den andre kommer jeg til å bli veldig usosial!

Så nå gleder jeg meg til høstferien slik at jeg får fri fra alt dette styret i en uke og jeg får gjør hva jeg selv vil! Jeg kan ikke vendte! men det blir litt trist å dra vekk fra alle vennene mine, menmen jeg ser de igjen etter den uken er ferdig.

mandag 7. september 2009

Brannalarmen

I natt ble jeg vekt to ganger av den stygge brannalarmen. Første gangen gikk den kl.2 bare en og halv time etter jeg hadde sovnet. også måtte vi stå ute i all evighet og vendte til den ble skrydd av. Så var det helt herlig å komme seg inni senga igjen og tenke at det var flere timer jeg kunne sove igjen på. også ble jeg vekt to timer senere av den stykke brannalamern igjen. Så var det ut igjen i kluda med dyna rundt seg og vendte enda flere minutter, kanskje et kvarter før vi gikk igjen og kunne sove godt før man skulle begynne på en nye veke med kjedelige skoletimer.

Men dagen etter ble det litt muffens med brannalarmen. For den gikk både på 6'eren, 3'eren og uh. Den gikk tre ganger men det ringte bare to... mystisk. Lærene påstår at det bare var uh og 6'eren, mens guttene på 3'eren sier at 3'eren var røyklagt, men likevel viste det på alarmsystemet at det var nede på uh og ikke 3'eren.

Det er noe merkelig med den brannalarmen, den går alt for lett. Så visst den går ganske ofte, som den helt sikkert kommer til å gjøre. Så blir vii vant til den, jeg våknet ikke med engang, jeg brukte ganske lang tid før jeg klarte å våkne for jeg ble vant til at den ringte i fjor. Lærene og de som er tillsyn blir også vant til den jo mer den går. Og bruker lengre tid med å komme på internattet og stanse brannalarmen. Og elevene blir også vant til det og ikke gidder å gå ut for de tenker at det ikke er alvorig. Så tenk om det er alvorig. Tenk om det virkeligvar en brann. Tenk om noen som ikke stod opp for det vant til det og trudde det ikke var alvorig. Og tilsyns som heller tok det alvorlig. Og det hadde kostet et liv. det er noe å tenke på...

fredag 21. august 2009

Stjerner på min himmel



Mine venner er som stjerner på min himmel. Uten dem hadde natten vært lang og kald, bare stort mørke uten noe lys i sikte...

Det pleide å være sånn før... Før var natten lang og kald og jeg var forlatt i mørke. Selv om det var folk rundt meg, var alt bare mørkt. Et endeløst mørke uten noe lys. Men så fant Gud meg, i det endeløse mørke og gav meg håp at det fantes mer enn dette endeløse mørke. Han visste meg veien til en ny plass der jeg fikk nye venner. De ble som stjerner på den mørke himmel over meg og lyse opp verden rundt meg. Det er kanskje ikke mange, men de lyser sterkere enn de andre stjerner som sluknet og falt for lenge siden. Mine venner betyr alt for meg. Og selv om jeg ikke er så flink til å visse det, så gjør de det. Uten dem hadde jeg fortsatt vært i det endeløse mørket. Men nå har jeg dem. Og nå er det lys i livet mitt.

Og vet du hva? Nå kan jeg også se gamle stjerner som skinner svakt i det fjerne. De har også vært der og undret på hvordan jeg hadde det. De har bare vært bak noen skyer slik at jeg ikke har sett dem.

Hver gang jeg sitter og snakker med vennene mine eller sitter sammen med en gjeng. Føler jeg så glad at de vil snakke med meg, at de vil la meg sitte der ved siden av dem. Noen ganger føler det ut som en drøm. Men visst alt dette var bare en drøm og ingenting er virkelig vil jeg heller være i denne drømmen for alltid enn å våkne opp tilbake til virkeligheten. Tilbake til den endeløse natten uten en eneste stjerne i sikte…