Stjerner på min himmel

Mine venner er som stjerner på min himmel. Uten dem hadde natten vært lang og kald, bare stort mørke uten noe lys i sikte...

Det pleide å være sånn før... Før var natten lang og kald og jeg var forlatt i mørke. Selv om det var folk rundt meg, var alt bare mørkt. Et endeløst mørke uten noe lys. Men så fant Gud meg, i det endeløse mørke og gav meg håp at det fantes mer enn dette endeløse mørke. Han visste meg veien til en ny plass der jeg fikk nye venner. De ble som stjerner på den mørke himmel over meg og lyse opp verden rundt meg. Det er kanskje ikke mange, men de lyser sterkere enn de andre stjerner som sluknet og falt for lenge siden. Mine venner betyr alt for meg. Og selv om jeg ikke er så flink til å visse det, så gjør de det. Uten dem hadde jeg fortsatt vært i det endeløse mørket. Men nå har jeg dem. Og nå er det lys i livet mitt.

Og vet du hva? Nå kan jeg også se gamle stjerner som skinner svakt i det fjerne. De har også vært der og undret på hvordan jeg hadde det. De har bare vært bak noen skyer slik at jeg ikke har sett dem.

Hver gang jeg sitter og snakker med vennene mine eller sitter sammen med en gjeng. Føler jeg så glad at de vil snakke med meg, at de vil la meg sitte der ved siden av dem. Noen ganger føler det ut som en drøm. Men visst alt dette var bare en drøm og ingenting er virkelig vil jeg heller være i denne drømmen for alltid enn å våkne opp tilbake til virkeligheten. Tilbake til den endeløse natten uten en eneste stjerne i sikte…