Trenger jeg briller? 0o

Ja, nå har jeg tatt meg en liten Bergens tur med familien for å se om jeg trengte briller. Vi reise på torsdags formiddag inn til søskenbarna mine som bor nært Bergen. Men vi skal ikke reise for besøke de, vi skal bare låne det flotte huset de har. For de har reist opp i hutaheiti til en konformasjon. Så vi skal låne huset deres mens de er borte.

Det er en ganske ekkel følelse å komme inn i et tomt hus, spesielt vist det har vært et hus du er vant til at det er masse folk i. Du føler at du egentlig ikke er velkommen i det huset. Som om du brøt deg inni dens fredsomhet. Som om ikke huset vil ha deg der. Og jeg skulle få den store æren av å få låne mitt søskenbarns rom. Å, for en stor ære. Rommet er nesten helt tomt, utenom en liten pult, en seng og et klesskap! Hun har ingenting på veggene! Absolutt ingenting på veggene. Ingen bilder, ingen plakater og ikke nok med det, veggene er helt hvite, ja helt hvite. Også har senga et gitter på seg. Men Hallo! Hva slags tenåring er det som ikke har en eneste ting på veggen! Det visst jo alltid noe man kan ha på veggen. En plakat av en kjendis du som du synst er pen/kjekk, en kjendis du synst synger bra, en film du liker, et bilde, et maleri etc. Du kan jo ha alt mulig på veggen, så hvorfor la den stå tom?

Så klokka 12 neste moring reiste vi inn for å se om jeg og min mor trengte briller. Også kom det store øyeblikket der jeg fikk vite sannheten. Jeg trengte egentlig ikke briller, for jeg har et perfekt syn sa hun. Men jeg kunne få lese briller for å lese bedre uten å få hodepine. Så nå har jeg fått meg et par lesebriller.

Etter på møte jeg bror min også gikk på en liten handletur. Der vi plant annet gikk innom clas olson og kjøpte en dokost til den andre bror min, som vi pakka inn slik at det så ut som han skulle få en blomst: P Han blei ganske overraska over at han fikk en innpakka blomst og blei lang i maska når han fikk se at det bare var en dokost; P