Innestengt

En av de tingene jeg skal begynne med igjen er å jogge. Grunnen til at jeg har lyst til å begynne å jogge er ikke bare på grunn av at jeg har lyst til å komme i god form, men det er en annen grunn også. Det er at jeg har lyst til komme ut. Komme ut i frisk luft. For noen ganger må jeg bare ut i frisk luft. Ja, jeg vet det høres kjedelig ut, men visst jeg sitter inne for lenge på midt eget rom, føler jeg meg innsteng. Og når jeg føler at jeg er innesteng, føler jeg meg urolig og at jeg må jeg ut. Jeg vet ikke hvorfor, men det er som noe inne i meg bare må ut. Som jeg er som en fulg som ikke vil bli stengt inne i bur. For noen ganger føler jeg at jeg er akkurat som en fulg som er stengt inne i et bur og greier ikke å komme ut. Som om jeg har stengt den jeg virklig er inne i meg selv. At det er som et bur som skiller meg fra resten. At jeg ikke oppe meg opp for noen. For jeg er steng inne. Jeg har stengt meg selv inne i meg selv. Og jeg føler at jeg har vært for lenge innestengt. Og nå må jeg bare ut igjen. Ut igjen til friheten.